Jeg har nå friheten til å vite at jeg tok feil

Efter ett samtal på Londons tunnelbana med en indisk kvinna som var tacksam över sitt arrangerade äktenskap börjar författaren reflektera över hur olika synen på frihet kan vara och hur frihet ibland snarare handlar om rätten att välja utan påverkan från samhällets förväntningar. Frihet är en komplex och mångfacetterad upplevelse som varierar beroende på kultur, bakgrund och individuella värderingar. - skriver Hans Fredrik Jacobsen (Unge Venstre). 

Foto: Hans Fredrik Jacobsen

I 2021, sent på natten på tuben i London, kom jeg i snakk med en indisk jente. Samtalen vår forandret litt mitt syn på frihet. Hun fortalte om hvor fantastisk det var at mens vi begge var på ferie i London, hadde foreldrene hennes i India arrangert ekteskapet hennes – uten hennes samtykke. For henne innebar dette en stor frihet; hun slapp å bekymre seg over hvem hun skulle dele livet med, en usikkerhet jeg, som singel og "fri", kan føle på. For meg derimot, fremstod det som det motsatte av frihet. Jeg følte meg fri nettopp fordi jeg slapp arrangert ekteskap. Jeg har alltid assosiert frihet med muligheten til å ta egne valg, uten innblanding. Det handler både om frihet til noe, men også frihet fra noe. Jeg har vært overbevist om at dette er noe alle kan oppnå. Men etter hvert som jeg blir eldre, begynner jeg å se at frihet kanskje ikke er en objektiv tilstand, men snarere en følelse.

Min oppfatning av frihet er preget av min bakgrunn: oppvokst i et liberalt hjem, i et progressivt samfunn, hvor jeg har kunnet elske hvem jeg vil. For noen med et ultrakonservativt kristent livssyn vil dette kanskje ikke føles som frihet, men snarere som en tilstand av synd. Den indiske jenta på tuben, den ultrakonservative kristne, og jeg har dermed helt ulike oppfatninger av frihet. Spørsmålet er hva som gir meg rett til å definere frihet på vegne av alle oss tre. Selv om jeg fortsatt mener min definisjon er mer riktig, viser disse ulike synene hvor mye kontekst, bakgrunn og overbevisning betyr for hva vi opplever som frihet.

En voksen ultrakristen og en ung liberaler ser naturligvis ulikt på frihet, fordi de ser livet gjennom forskjellige øyne. Det som skiller våre definisjoner er at min tillater ham å ha sin oppfatning, mens hans fordømmer min. For meg er det derfor irrelevant om den indiske jenta lar foreldrene sine velge ektemannen, så lenge det er hennes valg. Det samme gjelder om en kvinne velger å bære hijab – da er det hennes frihet. Problemet oppstår når lover, sosiale normer og forventninger styrer valgene våre. Og for oss alle, i ulik grad, er dette tilfellet. Jeg tror nemlig ikke at den indiske jenta egentlig ville valgt å gi opp retten til å velge sin egen ektemann, hvis samfunnets forventninger ikke lå så tungt over henne.

Frihet er altså både individuell og kontekstuelt betinget. Det handler om retten til å velge, men også om muligheten til å velge på egne premisser, fri fra ytre press. Kanskje er frihet, til syvende og sist, en evne til å definere sine egne grenser – uten å måtte tilpasse seg andres forventninger.

 Og dette er kanskje grunnen til at jeg er liberal.